Desember

Advent og førjulstid

Ventetiden er i gang og kalenderlukene åpnes, én for hver dag. 

Og sååå sent dagene går.  Usannsynlige lange uker, hvor dagene nærmest stopper opp. Husker første milepel i ventingen var da man nådde 10. desember. Da var man omsider kommet til to-sifferet på kalenderen, og man følte man begynte komme seg greit uti desember. Husker vi hadde slike sjokoladekalendre. Spenningen var hvilket mønster som var på sjokoladen. Og det var mer en nok. Det var nedtellingen som var viktig. Kalender fikk man også om man leste blad. Donald Duck, Mikke Mus eller min favoritt - Bamse, verdens sterkeste bjørn. Kalender med koselige julemotiver hvor ett nytt bilde ble avslørt for hver luke man åpnet. Gode Minner! Neste milepel på krypgangen mot jul var den 20. Da begynte det så vidt nærme seg og man så enden på ventetiden. Den lengste måneden i året. Så kom lillejulaften. Dagen som var like lang som hele desember til sammen. Slik føltes det i allefall i mine unge år. At det kunne snu så totalt skulle man ikke tro. Nå er ikke dagene lange og mange nok for å skulle rekke unna alle gjøremål. Lukene åpnes unna for unna i en forrykende fart mens man hele tiden må forsøke huske på å få gjort alt, og i tide.

Les mer om min jul fra da jeg var liten Klikk her.

Butikken er nok en gang pyntet til advent og jul. Den gamle julebyen er såklart satt frem igjen, på sin faste plass i storvinduet. Den, som byer ellers, er i stadig utvikling og bygger ut år for år. Den gamle nissen med to-raderen står å skuer ut over ett vellfyllt kassaområdet. En god gammel sliter som begynner dra på årene. Kunne kanskje trengt litt maling her og der, men det har sin sjarm og se at det er brukt. 

Mye av dette "gamle" man tar frem hvert år bærer preg av tiden som har gått. Ikke nødvendigvis at det er slitt, men det bærer preg av tradisjon, glede, forventning og spenning.

For oss hjemme da jeg var liten hadde hver nisse, engel, dekorasjon sin faste plass. Ny julepynt kom det så klart også av og til og små variasjoner var det, men hovedsakelig var det samme gjenkjennelige år etter år. Man gleda seg til å se den nissen man huska fra i fjor. Man visste ca. hvor den skulle stå og. Veggseksjonen og kjøkkenhyllene over komfyren. Man hadde en forventing til hvordan det skulle være og resultatet sto til forventingene, og vell så det, hvert eneste år. Gode minner!

Som her på butikken. Som man husker fra tidligere år. Mandag etter første søndag i advent. Man gikk av bussen i krysset ved butikken. Lyset i vinduet reflektere i det rødlilla glitre som var hengt opp og gav farget gjenskinn ut. Da viste man at butikken var pynta. Gode minner.

Året i år har vært spesielt og jula kan kanskje også bli noe uvanlig fra hva man er vant til. Men tradisjonene mange har er de samme. Disse er ikke hugget i stein. Tradisjoner kan justeres og tilpasses tiden man er i. Det som er så flott. Spenningen er der, forventingene er der. Det gjelder gripe om det som er viktig. Kanskje senke skuldrene litt. Forsøke ta tilbake litt av den julestemningen man hadde da man var liten. Da man gikk av bussen og så det man håpa og man forventa å se. Lyset fra butikkvinduene, pynta slik det alltid hadde vært. Mandag etter første søndag i advent. Julestemning. Skulle ikke mer til den gang. Gode minner!

Ønsker alle en Riktig flott og fin førjulstid.

Les mer om dette: Historien

Lokal-butikken på Gimsøy i Lofoten har vært i drift siden 40-tallet og har i hele sin driftstid vært et knutepunkt på øya. Ett godt utvalg i dagligvarer + div. bruks-utstyr, samt bensin og diesel. Med sin sentrale plassering i krysset, like ved skole og barnehage. Nært folke og tilgjengelig store deler av døgnet har gjort butikken til en viktig del av øya.

Tony Dahl, eier.